Make your own free website on Tripod.com
Holla Menighet  |     Hjemmeside                forrige   neste          opp
Holla Kirke - sydsiden 2000   |   Holla Kirke - nedenfra 2000.   |   Hengeasken nedenfor Holla Kirke   |   17.  Mai 1999.   |   Chris på orgelkrakken i Holla Kirke   |   Høsttakkefest - Holla kirke   |   Holla Kirke gjort klar til påskevandring - 1999   |   Kirketjener Nils Buverud med den nyeste av kirkens to klokker   |   Holla Kirke mot vest, inngangspartiet   |   Holla Kirke, orgelgalleri med piper   |   Holla Kirke, mot orgelgalleri før oppussing.   |   Holla Kirke en vinterdag   |   Holla Kirke 1. juledag 1998   |   Holla Kirke, sydsiden - utsikt mot Norsjø   |   Alterpartiet i Holla Kirke i julen.   |   Holla Kirke, Interiørdetaljer (1)   |   Holla Kirke, Interiørdetaljer (2)   |   Fra oppussingen   |   Kirkegården nedenfor Holla Kirke, foto Jacob Knudsen.   |   Holla Kirke interiør 1983.   |   Holla Kirke vinterbilde 1970.Foto Finn Reistad   |   Holla Kirke i 1960.Foto: Arvid Høgvoll   |   Holla Kirke - mot Gleden   |   Holla Kirke - mot "Hått"   |   Holla Kirke - utsikt mot Øra 1963   |   Holla Kirke - kirkebakken 1952   |   Holla Kirke 17 Mai 1942 a.   |   Holla Kirke 17 Mai 1942 b.   |   Holla Kirke 17 Mai 1942 c   |   Holla Kirke 17 Mai 1942 d   |   Holla Kirke -nytt kobber på tårnet, ca 1920.   |   Holla Kirke ca 1910   |   Anton Valle   |   Holla Kirke med sokneprest Julius Riddervold (til venstre) og kappelan Nils Kjær. Ca 1895.   |   Holla Kirke, interiør, ca 1895   |   Holla Kirke ca 1895   |   Ulefoss med Holla Kirke ca 1875.   |   Holla Kirke - Fra Hollaboka   |   Holla Kirke - nyere historie



1840 og 50 årene ser en at Holla gamle kirke ble meget forfallen og dertil altfor liten. Fra kirkens autoriteter kom det krav om nybygg. Og der ble da en langvarig strid mellom kirkeeieren og herredsstyret om dette. Et referat av denne taes inn her - vesentlig fra herredstyrets protokoller.
v kirkeeieren ble menigheten gang på gang tilbudt herredets tre kirker. Denne sak ble da gjentagne ganger behandla i kommunestyret. Under 12 april 1853 behandla en således Kristiania stiftsdirektions skrivelse gjennom amtet av 17. mars. Denne var sålydende: «Som av vedlagte bilage vil erfares er det tilstrækkelig godtgjort at Holdens prestegjelds hovedkirke ikke avgiver en saadan plass for menigheten som bestemt i lov angaaende kirker og kirkegaarde av 24. sept. 1851. Da derfor vedkommende kirkeeier har erklæret sig uvillig til at utvide bemeldte kirke, paaligger der menigheten at overta samme hvilket da i henhold til kirkeeierens erklæring kommer til at ske etter takst.
v den medfølgende utskrift av det passerte i et møte av Holdens formænd den 5. juni forrige aar sees imidlertid at kommunestyrelsen paa menighetens vegne ikke vil motta kirkerne og man skulde derfor forinden stiftsdirektionen foranlediger søksmål anlagt mot menigheten for ved dom at faa dem tilpligtet at overta kirkerne, har det ærede amt anmodet om at forelægge saken for kommunalbestyrelsen til fornyet behandling under hvilken man antar at den vil indgaa paa at opfylde den menigheten paahvilende lovlige forpligtelse». - Formannskapet uttaler « at da Holden hovedkirke er liten i forhold til menigheten og dertil meget uanselig, maa indrømmes at det vilde være det retteste at kirkerne eiedes av menigheten istedenfor av en privatmand; Men derimot er det vanskeligere at utfinde hvor en saa uformuende kommune som denne skulde ta midler fra til utgifter som kirkernes overaelse ville foranledige».
aa snart nemlig menigheten overtok enten hovedkirken alene eller alle tre kirker, måtte en gjøre regning med straks å oppføre ny kirke i hovedsoknet. Om ikke rett lang tid måtte der på begge annekskirker enten ombygges og utvides eller iallfall undergå en hovedreparasjon.
ertil ville utfordres en så betydelig kapital at det årlige avdrag i forening med renter ville falle så trykkende på matrikulen at gårdbrukerne vanskelig kunne bære så betydelige utredsler. Dessuten erfares av kirkeeierens opgave i 1842 at kirkenes årlige inntekter kun utgjør 105 spd. Mens de årlige faste avgifter andrar til 74 spd. 79 skill. Der blir således blott et overskott av 30 spd. 41 skill. om året, hvilket beløp formentlig ville bli aldeles utilstrekkelig til kirkenes vedlikehold.  Menigheten måtte følgelig motta kirkene med tap. Av disse årsaker vægrede menigheten seg ved at motta kirkene da kirkeeieren jo i 1842 tilbød kirkene uten noensomhelst godtgjørelse og av samme grunn må kommunalbestyrelsen på menighetens vegne ennå unnslå seg for å overta kirkene etter takst. Man formår nemlig ikke å danne seg noe klart begrep om hvorledes utfallet ville bli av en takst, da loven av 24. sept. 1851 synes temmelig dunkel i dette stykke.
ommunestyret kan ikke innrømme riktigheten av stiftsdirektionens påstand «at der fortiden påhviler menigheten nogen lovlig forpliglelse til at motta hovedkirkerne, etter som en sådan forpliktelse i flg. loven av 1851 først inntrer når kirken ikke ved sedvanlige leiligheter avgir plass for de kirkesøkende av menigheten. Dette tilfelle er ennå ikke inntruffet. Kommunestyrets samtlige medlemmer kan tvert i mot bevitne at kirken avgir fullkommen plass for den del av soknets beboere som sedvanlig søker kirken.
stiftsdirektionens skr. av 12. mars ankes alene over Holden kirke; men hvis menigheten skulle overta hovedkirken bør formentlig også annekskirkene følge med. En deling av kirkene ville hverken tilfredsstille kirkeeieren eller menigheten, men derimot i framtia forvolde mange ulemper for begge parter. Og i tilfelle ny kirke skulle oppføres, ville det nødvendigvis bli gjenstand for overveielse, om det ville være rettest å oppføre en stor rummelig kirke for hele prestegjeldet og derpå sløyfe de 2 små, uanselige annekskirker.
a imidlertid den tid snart kan komme, da både hovedkirken og annekskirkene kunne befinnes for små og da dessuten menigheten må ansees å være moralsk forplikta til å gjøre de største oppofrelser for å tilveiebringe rummelige og til tidens fordringer svarende kirker, så framsatte ordføreren følgende forslag:
  «Hvis eieren av Holden præstegjælds kirker, hr. Cappelen, maatte være villig til at overdra menigheten eiendomsretten til Hollen, Helgen og Romnæs kirker paa de i hans skr. av 15. oktober 1842 opstillede betingelser, da erklærer kommunestyret paa menighetens vegne sig villig til at overta kirkerne ved utgangen av d.a.» Dette forslag ble forkasta med 15 mot 1 stemme. Underskriverne er: F. K. Dahl. Simon And. Klovdal. Tron Andersen Namløs. Sivert Sørensen Brenne. Tollef Pedersen Kolle. Anders Halvorsen Fehn. Christian Johannesen Heisholt.  Lars Sørensen Lunde.  Anund Hansen Wibeto. Lars Simonsen Kolle. Even Halvorsen Jøntvedt. Halvor Halvorsen Susaas. Halvor Halvorsen Wala. Halvor Gundersen Tufte. Tollef H. Fehn og John Andersen WaIe.
irkesaken hvilte i kommunestyret fra nå av og til 19. mars 1859. Kirkene forfalt stadig mere og mere. Kirkeeieren ville være dem kvitt, menigheten ønska ikke å overta dem. I 1859 forsøkes et kompromis, men også dette ble avvist av kommunstyret.
a ordfører F. K. Dahl har framstilla forholdene i Holla på den tid og begrunnet menighetens overtaelse av kirkene på en særdeles utmerket måte fra hans synspunkt, så medtaes dette her. Dahl sier:«Allerede for flere aar siden er der av den geistlige overøvrighet klaget over at Holden kirke er for liten i forhold til menigheten og at alle prestegjeldets kirker er usle og uanselige og litet svarende til tidens fordringer. Menigheten har derfor flere gange været opfordret til i overensstemmelse med loven om kirker og kirkegaarde av 24. sept. 1851 at overta kirkerne. Herimot har den private kirkeeier intet havt at indvende, men tvertimot flere gange og til forskjellige tider tilbudt menigheten samtlige kirker med deres indtægter av landskyld og tiende m. v. uten nogen godtgjørelse. Menigheten har imidlertid ikke dristet sig til at motta tilbudet; dels fordi kirkernes indtægter er ringe og neppe vil strække til vedlikeholdelse og dels fordi man har antat at menigheten har været altfor uformuende til at bekoste opført ny hovedkirke.
aa grund av menighetens vægring ved at overta kirkerne har stiftsdirektionen i sin tid tilkjendegit sin hensigt at ville anlægge proces mot menigheten for ved dom at faa den tilpligtet at overta kirkerne. Dog er søksrnål utsat salænge, indtil der er faldt dom i en lignende sak mot menigheten i BØ prestegjeld. En del av kommunestyrets medlemmer har imidlertid tilfulde erkjendt og følt det ubehagelige og upassende i en proces, hvis formaal blev at nøde menigheten til at anskaffe sig et rummelig og passende utstyrt gudshus.
ikesaa har man erkjendt at man ikke med sikkerhet kan dømme om menighetens evne til at bekoste en utvidelse av hovedkirken eller til at bygge en ny kirke, saalænge man ikke har noget klart begrep om hvad det foretagende vil kunne koste.
an har derfor anset det nødvenkg at formaa en erfaren og bygningskyndig mand til at utfærdige tegninger og gjøre overslag herover.
dette Øyemed henvendte ordføreren sig sidste høst til hr. bygmester Olsen paa Kongsberg med anmoding om at bese den gamle kirke. Derpaa utfærdige tegninger og overslag av en utvidelse av denne.
orinden noget videre ble foretat i saken fandt ordføreren det hensigtsmessig at bringe erfaring om kirkeeieren interesserer sig for kirkesaken. Om han muligens vil komme menigheten tilhjælp med at bygge kirke i tilfælde den gaar med paa at overta kirkerne.
irkeeieren optok saken med den største velvilje og interesse. Han tilbød sig foreløbig at overta utgiften til tegninger og overslag ibaade over utvidelsen av den gamle hovedkirke og over en ny kirke. Dette da kommunstyret endnu intet havde bevilget til øiemedet.
egningerne er nu færdig og ledsaget av detaljerte overslag. Derav sees at en utvidelse av den gamle kirke vil koste 4860 Spd., medens en ny trækirke med 600 sitteplasse og som i alle dele blir hensigtsmæssig og smukt utstyrt er beregnet til 5500 Spd.
an har saaledes ikke vanskelig for at bestemme hvilke av disse planer bør foretrækkes. - Ved opgave til bygmesteren over hvor mange plasse den nye kirke skulde indeholde har ordføreren i henhold til kirkeloven av 24. sept. 1851 gjort følgende beregning der blev godkjent av kirkeeieren.
Hovedsognets folkemængde er efter sidste tælling 1 425 mennesker. 5/10 av dette tal skal efter loven skaffes sitteplasse,
altså:               427 plasse
Folkemængden i Helgen utgjør 698 mennesker.
5/10 derav utgjØr 210. Og av dette tal bør 1     /3 skaffes plass
i hovedkirken                                                                                                70    »
Folkemængden i Romnæs utgjØr 818.      5/10 derav er 245.
Av dette tal bør 1/3  skaffes plass                                                              80    »
                                                                                                              Tils. 577 plasse
Av de tiloversblevne 23 plasse vil orgelet opta den største del. Plassenes antal bør som før anført anslaaes til 600.
runden hvorfor endel av anneksbefolkningen bør ha plass i hovedkirken er at adskillige av de kirkelige forretninger f. eks. bispe-og provstevisitats og konfirmationer m. v. alene foregaar i hovedkirken. Endvidere er der gudstjeneste i annekskirkerne kun hver fjerde søndag. Uten fornøden plass i hovedkirken maatte saaledes indvaanere fra anneksene være aldeles utelukket fra disse høitidelige kirkehandlinger. Eller de måtte trænge sig med blant menigheten i hovedkirken hvilket vilde være like uheldig for begge parten Det misforhold som nu finner sted ved fordelingen av forretninger mellom hovedsognet og annekserne vilde bortfalle naar anneksbeboerne indrømmes plasse i hovedkirken, hvortil de fleste har ganske kort vei.
Renter første aar…………………………......…..... 150
                                                                              Tils. 257 1/7 spd.
som fordelt paa prestegjeldets 789 skylddaler vil utgjøre 40 ¼ skilling på skylddaler som aarlig vil synke ettersorn laanet avtar. Spør man nu om den matrikulerte jord kan bære en saadan utgift efterat den iforveien er mere end tilstrækkelig betynget, da blir svaret rimeligvis benegtende.  Det vil ogsaa være den største ubillighet at paalægge matrikulskylden alene en byrde der like meget vedkommer den hele menighet. Men formaadde man først at gjøre det indlysende for enhver, hvor ønskelig og viktig det rnaa være for den ganske menighet at faa opført en hovedirke der nogenlunde svarer til tidens fordringer, og hvor saaledes ethvert medlem av menigheten, den fattige saavelsom den formuende, den unge saavelsom den gamle kunde tildeles bekvem sittende plass, og hvor man om vinteren kunde være betrygget for at ødelægges av træk og kulde eller om sommeren av hete, hvor man var befriet for al trængsel og ubehagelig paavirken utenfra, hvor man saaledes i ro og fred uten forstyrrelse kunde henlede sine tanker til guddommen og agte paa det ord som her blir forkynt, - overveies alt dette, da tør man anta at alle vil bli besjælede til at yde sin skjærv, for at opnaa et saa nyttig, nødvendig og gudelig formaal som dette at bygge Herren et værdig tempel. Husmanden, saavelsom indersten, maskinarbeideren saavelsom dagarbeideren, drenge saavelsom piker - alle og enhver som besjæles av kristelig sind vil sikkert her være med at bygge et gudshus, om hvilket man med sandhed skal kunne si: «Dette er et værdig Herrens hus som er fremstaat av kjærlighet til Gud, her er isandhet godt at være.
il man nu forsøke at gjøre et overslag over, hvad der kunde paaregnes som bidrag til kirken av dem som ikke bruker matrikuleret jord, da tør man vel ansætte husmænd og inderster for 60 skilling aarlig i 3 paa hinanden tølgende aar; tjenstekarle og drenge til 2 mark og konfirmerte piker til 1 mark aarlig.
Efter skole og fattiglisterne for 1857 har prestegjeldet:
143 husmænd og inderster á 60 skl……71 spd. 2 mk. 12 skl.
164 drenge á 48 skilling………………....65       »        3        »
198 piker á 24 skl………………………....39       »        3        »
                                                            Tils. 176 spd. 3 mk. 12 ski.
Altsaa for 3 aar                                                                                  530 spd.            12 skI.

Ved Ulefos sagbruk:
36 gifte arbeidere á 60 ski. ………..........18 spd.
16 drenge á 48 ski..................................6   »     2 mk.
bidrag anslaaes til 20 piker á 24ski.........4   »
hertil kommer individer ved
Ulefos og av strandtolkene,
der svarer fattigskat efter
ligning paa formuen, hvis
bidrag anslaes til………........................20   »
                                                                        48 spd.2 mk.
Regnet i 3 aar                                                                                     145    »  

          Ved Ulefos jemværk:
  112 gifte arbeidere á 3 mk....................67 spd.1 mk
  48  ug.    arbeidere á 2  »......................21   »    3  »
20 piker á  l  ».........................................4   »
Værkets betjente
og oldermænd     ……..............................25   »    1  »
                                                                      118 spd.

Regnet i 3 aar                                                                                     354 »     
                                                                                                   -----------------------------------------
                                                                                                   Tils. 1029 spd. 1 mk. 12 skl

en når over 1000 spd. overtages av dem der ikke besidder jordeien dom, bør da resten 2000 spd. overtaes av jordgodsbesidderne. Man kan da gaa over til at undersøke paa hvilken rnaate denne sum bedst kan tilveiebringes og paa hvilken maate den rettest fordeles på jordgodseierne.
Optaes et laan på 2000 spd. paa 28 aar, da vil det aarlige
     avdrag bli…………………………………….71 3/7 spd.
     Rente 5 % det første aar………….……….100        »
   Inkassation 4 %………………..........………..6 6/7  »
                                                                           -------------------------
                                                                     tils. 178 2/7 spd.

som fordelt paa 769 skylddaler utgjør omtr. 28 skl. pr. skylddaler. Denne utgift vil forminskes eftersom laanesummen avtar.
Denne kan visstnok bæres paa matrikulen, men vil dog falde temmelig trykkende, især fordi den i en saa lang aarække kom til at hvile på jordeiendommerne.
Hvad der i en saa betydelig grad forØker utgiften, naar man
skal ty til laan er renterne.
Det samlede rentebeløp av 2000 spd. i 28 aar er                1450 spd.
Hertil kommer inkassationsalær 4% av 2000 spd      80   »
Inkassationssalær av 1 450 spd. utgjør                                   58   »
                                                                                         ----------------------
                                                                                         Tils. 1588 spd.

vis man kunde tilveiebringe de omhandlede 2000 spd. uten Laan, da indsparte man 1588 spd. Men mon dette er uoverkommelig? Skulde ikke samtlige gaardeiere i prestegjeldet, naar de besjæles av en god vilje og handler med samdrektighet kunde ved frivillige bidrag tilveiebringe denne sum? Bør man ikke i det mindste gjøre et forsøk dermed? Hvis da, mot formodning, viljen maatte findes mindre god for endel, saa har jo kommunestyret det i sin makt at bevilge det hele paa matrikulen. Derved bringes der mot-vilje til at utrede sin del av beløpet; men give Gud at man kunde undgaa denne utvei. Det vilde være et saa hæderlig vidnesbyrd om menighetens religiøsitet og gudsfrykt, naar den uten tvang kunde tilveiebringe det beløp som kirkeeieren nu ønsker den skal garantere, forinden han
tilkjendegir menigheten sin beslutning i denne sak.
il man nu forsøke at danne sig en mening om, hvor store bidrag av de enkelte gaardeiere maatte paaregnes forat den anførte sum 2000 Spd. kan indkomme saa kan man opgjøre en beregning derover ved at henføre gaardenes skyld i forskjellige klasser og ved at fastsætte minimum av bidrag for hver klasse:
Gaarde under 1 skylddaler:
 69 brukere á 11/2 Spd. utgjør 103 ½ Spd., i 3 aar       310 ½ Spd.
Fra i og indtil 2 skylddaler:
 31 brukere á 2 Spd., i 3 aar                                             186        »
Fra 2 indtil 4 skylddaler:
 63 brukere á2½Spd.,i 3 aar                                             472 ½    »
Fra 4 indtil 6 skylddaler:
 31 brukere á 3 Spd., i 3 aar                                              279       »
Fra G indtil 9 skylddaler:
 17 brukere á 5 Spd., i 3 aar                                          255       »
Fra 9 indtil 12 skylddaler:
 3 brukere á 8 Spd., i 3 aar                                             72        »
Fra 12 skylddaler og derover:
 8 brukere á 10 Spd., i 3 aar                                           240        »
                                                                                     ------------------------
                                                                                     Tils. 1815     Spd.


ertil kommer endnu de gaarde, som ligger under Værkets fattigvæsen som ikke her er medtagen. Endvidere maaske enkelte gaarde som er delt siden 1857. Det samlede bidrag kan saaledes anslaaes til omtr. 2000 Spd
Et saadant bidrag som i beregningen anført antar formandskapet at de allerfleste gaardeiere formaar at utrede, og yderne hadde da den tilfredsstillelse at faa fremmet en av de aller vigtigste foranstaltninger uten at skyte utgiften over paa sine efterkommere i en fjern fremtid.
vis kommunestyret gaar ind paa at garantere 3000 Spd. til en ny hovedkirke, da er dette naturligvis blot en foreløbig foranstaltning der sker betingelsesvis og kun kommer til anvendelse, hvis det øvrige beløp til kirkebygningen tilveiebringes på anden maate. Denne maa ikke komme menigheten til utgift. Forutsætningen er at menigheten efter lovens bud overtar kirkerne. Formandskapet indstillet til det ærede formand- og repræsentantskap at fatte en saadan beslutning:
«Til opførelse av en ny hovedkirke i Holden efter de av bygmester Olsen i december f. a. utarbeidede tegninger og overslag - hvorefter kirken skal indbefatte 600 sitteplasse og koste 5500 Spd. bevilger eller garanterer kommunestyret et beløp 3000 Spd. under forutsætning av at resten av det kirken vil koste tilveiebringes paa anden maate som ikke kommer menigheten til utgift. Den anførte sum søkes tilveiebragt vel frivillige bidrag av prestegjældets indvaanere; men hvis denne maate slaar feil, da har kommunestyret at andra om et laan av Oplysningsvæsenets fond paa 28 aar».
Innstillinga er undertegna av: F. K. Dahl, Lars Sørensen Lunde, Simon A. Klovdahl og Tollef Halvorsen Fæhn.
nnstillinga ble i samla møte 23. mars 1859 vedtatt med 12 mot 4 stemmer.
Og i samla møte den 30. april nest etter ble kirkeeier S. D. Cappeiens skr. dat. 14. s. m. av følgende innhold behandlet:  «I anledning av den mig meddelte repræsentantbeslutning av 23. mars d. a. tillater jeg mig herved at gjøre følgende tilbud: Jeg skjænker menigheten de mig tilhørende Holden, Helgen og Romnæs kirker der overtas av kommunen den 1ste januar 1860 i den stand de da befindes, idet samtlige mine rettigheter og forpliktelser som kirkeeier til ovennævnte tidspunkt overgaar til kommunen. I denne overdragelse er naturligvis ikke det kirkerne tilhørende jordgods indbefattet. Som bidrag til opførelse av en ny kirke for hovedsognet beregnet til at rumme 600 sittende plasse og til at koste 5500 Spd. skjænker jeg endvidere 2000 Spd. der utbetales eftersom bygningen skrider frem. Naar kirken er ferdig, skjænker jeg endvidere et beløp av 500 Spd. til anskaffelse av orgel, altertavle eller andet til kirkens indvendige forskjønnelse efter mit eget valg. Derimot er jeg fritaget for enhver utligning som maatte bli gjort til den nye kirkebygning, saavel med hensyn paa min personlige formue som med hensyn paa de mig tilhørende eiendommers matrikulskyld. Mit samtykke utfordres ved antagelsen av de endelige bygningstegninger.  Nærværende tilbud er fra min side bindende en maaned fra dato og antaes eller forkastes i sin helhet».
ette forslag ble forkasta med 15 mot 1 stemme og kirkesaken dermed påny begravd.

en 15. juli 1861 kom den påny til behandling i kommunestyret. Denne gang forplikta representantene seg til å overta kirkene idet det enstemmig ble vedtatt:
ommunestyret erklærer sig villig til at overta kirkerne mot at erholde en utsættelse av 5 å 6 aar med den fornødne bygningers istandsættelse. Man andrar om stiftsdirektionens formening om riktigheten av hvad kirkeeieren anfører i skr. av 7. mai 1859 angaaende den ham for kirkene tilkommende erstatning, dennes beregning m. m.
skrivelse til prost Wettergreen 1859 sier Cappeten, at forhandlingene med kommunen om overtagelse av kirkene begynte i 1844. Og hans første tilbud ble med hån avvist. Kommunen forstod det sådan - sier Cappelen - at den var berettiget til ved takst å fordre sig utlagt kirkegods til et så stort beløp, som en ny kirkes opførelse vilde koste.»
enigheten slapp imidlertid å oppføre ny hovedkirke. Om dette sier Coll i «Skiensfjordens industu»: «S. D. Cappelen lod 1865-67 opføre Hollens nuværende Hovedkirke (efter tegning at Arkitekt Holtermann) og skjænkede den til Kommunen i Henhold til et Løfte fra 1860, da Bygdens folk hjalp kraftig til med at begrænse Skaden ved Storflommen, navnlig ved Spræging og Kjørsel af Sten til Opførelse av en Jetté paa det mest udsatte Stykke. Elven skar nemlig den Gang md mellom Bygningerne ved Verket og undergravede Grunden, saa at den ene Rostovn, Vandrenden til Sagbruget og en Del af Støberiet falt ned.»
m denne sak ser en i Herredstyrets forhandlingsprotokol under 2. febr. 1864, «at ordføreren (S. D. Cappelen) erklærte sig villig til på egen bekostning å opføre en ny hovedkirke enten alene for Hovedsoknet på det nåværende sted eller la opføre en kirke ved Verket, der kunde erstatte såvel hovedkirken som Romnes annekskirke. Opførelsen aktes begynt til høsten og tenkes avsluttet omtr. 2 år efter. Han måtte dog forbeholde sig at kommunen - når den nye kirke er opført - overtar samtlige kirker med deres lov-bestemte inntekter og utgifter og uten noen godtgjørelse på noen av sidene, når dette av ham eller Ulefoss jernverks eier måtte forlanges.» Dette tilbud ble med takk mottatt av herredstyret, som bemerka at det anså det heldigst at Romnes kirke ble sløyfa, og at der på et høvelig sted ved Verket ble oppført en kirke, «der var tilstrekkelig for såvel hovedsoknets som Romnes sokns innvånere».
en endelige avgjørelse ble utsatt til et seinere møte, fordi formenn og representanter fra Romnes ønska å undersøke, om en sådan forandring stemmer med Romnes menighets ønske.
herredstyrernøte 22. mars s. å. kom saken fram påny. Her ser en at Sannesbygda anbefalte nedleggelse av Romnes kirke, når det blir bygd ny hovedkirke ved Verket. Men i Valebø var man ikke kommet til enighet. 16 Valebøingar uttalte seg for å sløyfe Romnes kirke og 22 mot. De siste begrunna sin stemmegivning med at de ved sløyfing av Romnes kirke ville få lengere kirkeveg. I herredstyret ble mot en stemme, (Eivind T. Lunde) gjort slikt vedtak:
  «Da Valebø er beliggende paa Østsiden af Nordsjø og sammes Indvaanere for at komme til den nuværende Romnæs Kirke alligevel maa passere det veirhaardeste Stykke af Nordsjø, finder man ikke at Hensyn til den riktignok noget forlængede Kirkevei for Valebøs indvaanere bør være til Hinder for Nedleggelse av Romnæs kirke og Opførelse af en ny Hovedkirke ved Værket saavel for Hovedsognet som for Romnæs.
Man andrager saaledes om vedkommende geistlige Autoriteters samtykke til foranstaaende, idet Kommunebestyrelsen intet finder at indvende mod at Valebø erholder Tilladelse til at anlægge egen Begravelsesplads paa egen Bekostning».
en 5. juni 5. å. ble kgl. resol. av 8. mai om nedleggelse av Romnes kirke referert, og den 19.septbr. beså herredstyret på ordførerens oppfordring den tomt, hvor han tenkte å bygge den nye kirke. Tomta ligger like overfor Verkets gamle skolebygning og på høgre hånd av den gamle kirkeveg. Den ble funnet meget hensiktmessig, såvel med hensyn på bekvemhet for kirkesøkende som på vakker beliggenhet og solid grunn. Herredstyret erklærte seg også enstemmig av den oppfatning at hvis S. D. Cappelen bestemte seg til å la kirken reise av murstein, så var dette å anbefale, selvom kirkens fullførelse derved ble utsatt i noen tid. Den 2. februar 1865 la en fram for formannskapet bygningstegninger av den nye Holla kirke. Ingen hadde noe å bemerke til arkitekt Holtermanns arbeide, hvorfor de ble anbefalt til aprobasjon.
er gikk vel 2 år til oppførelsen av kirken, som sto der ferdig i september 1867. Etterat Herredstyret i møte 14/9 s å. hadde sett kirken med den nye begravelsesplass, uttalte ordføreren, S. D. Cappelen, at han overleverte til kommunestyret såvel denne kirke som Helgen og Romnes  kirker med de til kirkene hørende lovbestemte inntekter fra dette års begynnelse mot at likeledes de lovbefalte  utgifter  ble overtatt av kommunen.  Han ønska å bære utgiftene ved den nye kirkegårds innhegning og planering, hvoretter den fullt ferdig ble skjenket til kommunen. Ennvidere  ga  han den minste (nye) kirkeklokke ved Romnes kirke til bruk ved den nye begravelsesplass i Valebø. Den store klokke ved Romnes kirke skulle bli der hvor den var sålenge begravelsesplassen ble brukt.
remdeles opplyste ordføreren og lot tilføre protokollen at han med Hrr. Niels AaIl hadde truffet sådan avtale at denne mottar den nedlagte Romnes kirkebygning og forplikter sig til å vedlikeholde denne anstendig utvendig, så lenge dette kan skje med rimelig utgift. Når han finner dette ikke lenger lar seg gjøre da skal han enten rydde tomta eller verne om kirkebygningen som ruin. Likeså vedtar Aall at når kirketårnet ikke lenger kan nyttes med sikkerhet, skal han oppføre et simpelt klokkehus i dettes sted.
rdføreren påtok seg de samme forpliktelser likeoverfor gamle Holla kirke. Dog med den bemerkning at der her ikke blir tale om noe klokkehus. Den gamle begravelsesplass ble nemlig da nedlagt og kirkeklokkene brakt ned til Holla nye kirke.
Den nye hovedkirke har 600 sitteplasser, og den tar seg vakkert ut, når en fra Nordsjø kommer inn mot Ulefoss.
irken med tilliggende begravelsesplass ble innvidd onsdag 25. sept. 1867 av biskop Jacob von der Lippe. Han var assistert av prosten og de 10 prester i prostiet
rukseier Niels Aatr ga kirken et nytt og tidsmessig orgel i 1868. Dette hadde en sådan kraft og fylde at det i lengere tid bidrog til kirkesøkningen. Halvor Paulsen Espevalen og hustru ga nytt døpefat av sølv. Som gave fikk også kirken en ny alterduk. Ved innsamling i menigheten ble en i stand til å kjøpe 2 sølvkanner til bruk ved altergang, og til å pusse opp de gamle alterkar.


 Teksten er hentet fra Holla II:  
"Opplæring, kirke- og skolestell"
av Simon Ytterbøe.